Årsakene til 1. verdenskrig

Første verdenskrig varte over fire år fra slutten av juli 1914 til november 1918. Som det ligger i navnet, var svært mange land involvert. Det utviklet seg til å bli et av de største blodbad verden har sett med nesten 9 millioner drepte. Her skal jeg se litt på årsakene til at denne krigen brøyt ut. Det er mange små og store grunner som er relevant for at krigen startet, men jeg tar bare med de viktigste.
Det var mange konflikter i Europa i tiden før 1. verdenskrig. Serbia ønsket et større landområde der de ville ha tilbake Bosnia-Herzegovina som Østerike-Ungarn tidligere hadde tatt fra dem. Russerne ville ha kontroll over de viktigste handelsrutene sør i Øst-Europa. Tyskland hadde på denne tiden en formidabel økonomisk vekst, og gjennomgikk en omfattende militær opprustning, stikk i strid med Storbrittania og Frankrikes ønsker. Storbrittania var også motstander av jernbanen Tyskland ønsket å bygge mellom Berlin og Bagdad, siden dette kunne true handelen Storbrittania var involvert i. Når det gjelder Frankrike, så ville de nå ha tilbake landområder de tidligere hadde mistet til Tyskland. På denne tiden var nasjonalismen også på vei til å bli fremtredende i Europa.
Da krigen brøt ut, var det også flere allianser mellom nasjonene i Europa. Den ene var trippelaliansen mellom Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn. På den andre sida var trippelententen som bestod av i hovedsak Russland, Storbrittania og Frankrike.
Den utløsende årsaken til krigen, var uten tvil skuddene i Sarajevo 28. juni 1914 da det østerriske kronprinsparet blir skutt og drept. Den skyldige er en ung serbisk nasjonalistisk student. Han gjør dette i protest mot den østerriske okkupasjonen. Dette fører til at Østerrike-Ungarn erklærer Serbia krig, og flere land følger dermed snart etter. 1. verdenskrig er altså igang.

Hamsun her, og Hamsun der !

Nå er det på tide å rable ned litt ord om vår alles kjære Knut Hamsun. Knut Hamsun vil for alltid være en viktig person for litteraturhistorien i Norge, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ikke undervurdere den betydninga han har hatt for et stort antall forfattere. I sine egneproduserte tekster, som både bloggere og forfattere selvfølgelig skriver, var han kjent for å skildre følelser på en god måte.
Men oisann! Der fikk jeg plutselig et spørsmål fra sidemann Rian, han lurer på hvordan jeg vil karakterisere Hamsuns mannlige helt "vandreren". Jaja, jeg får vel informere han litt da! "Vandreren" er en person som er lett å like. Spesielt i filmen "Telegrafisten" fremstår han som en fyr som tar livet som det faller seg, og som handler på impuls. Han har alltid et smil på lur, og nøler ikke med å komme med komplimenter. Dette gjør han sjarmerende for det andre kjønn, og det skal ikke stikkes under en stol at han har draget på damene.
Men hoppsan, her ser jeg en kommentar som har kommet i et av mine egenproduserte innlegg, ikke ulikt mange andre. En eller annen mener jeg burde ha med litt bilder! Jaja, jeg får vel høre på han da, så jeg slipper mas. Under ser du et bilde av den kjente nordmannen Knut Hamsun.

Følg med, neste innlegg er nok rett rundt hjørne !

Særemne kaller!

Og da er jeg tilbake i blågg-modus etter en god høstferie! Merker stort skriveoverskudd som bare ligger og venter på å komme ut i full blomst i form av formuleringer og tegnsetting. Fokuset de neste ukene blir nå flyttet sterkt over på særemne. Det er oppgaven det har gått gjetord om i et par år allerede, og nå er vi plutslig igang. Godt igang også, er jeg nødt til å tilstå. Etter å ha pløyd gjennom "pageturneren" Snømannen av Jo Nesbø, og etter tidligere å ha fosset gjennom "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson, er det da helt naturlig for meg å plassere "Salig er den som tørster" av Anne Holt øverst i ensom majestet på thing-to-do-listen min.
I problemstillingen min har jeg valgt å sette fokus på hovedpersonene og kjønnsroller i forhold til det. Dette passer godt siden det er stor variasjon mellom de tre bøkene på dette området, i tillegg til at det er mannlig hovedperson i den første, kvinnelig i den andre og en fra hvert kjønn i den siste. Man skal være merkelig uinteressert i særlitteratur for ikke å la seg interessere av dette.
Jeg tror utfordringen blir å finne klare forskjeller i bøkene, og være tydelig nok på det. Å fortelle raske referater fra bøkene blir nok en dans på roser, mens det kanskje blir mer rulling i tornkratt når jeg skal sammenligne hovedpersonene. Innerst inne tror jeg imidlertid at alt kommer til å gå veldig greit, så fort jeg kommer igang med det skriftlige. Foreløbig har jeg ikke skrevet et eneste ord, men det kommer nok sent men godt!
Foredraget mitt skal forhåpentligvis blåse tihørerne av banen. Jeg satser på å være så sikker på det jeg skal si, og tenkt såpass gjennom det at fremføringen blir veldig bra. Med det håper jeg å rive meg helt vekk fra manus, med en heftig Power Point som står og lurer bak der hvis jeg trenger noen stikkord til hjelp.
Regner altså med det her blir null stress, og du får bare håpe at akkurat DU blir en av de få som skal høre på.

"Det moderne prosjektet"

Da er turen kommet for å skrive litt om "det moderne prosjektet". Dette er beskrevet som den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten gjennom de siste 400 årene. Det er tre ord på bokstaven F som ofte brukes for å omtale dette temaet. Det er frihet, fremskritt og fornuft. Det vil si troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig, troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres og troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.
Bærebjelken i det moderne prosjektet var først og fremst filosofen Francis Bacon som på 1600-tallet sa at "kunnskap er makt". Helt frem til idag har det moderne prosjektet vært preget av optimisme , både ved at samfunn og levestandard har hatt en stor utvikling og et mer liberalt samfunn. Blant annet var den industrielle revolusjonen sammen med teknologisk framgang med på å drive utviklingen fremover. Andre faktorer som den amerikanske og franske revolusjonen var også med i selve drivkraften i det moderne prosjektet.

That's it! Da regner jeg med du lærte litt idag og :)

Anmeldelse av "Snømannen"

Da har jeg lest ferdig krimboka "Snømannen" av Jo Nesbø. Bare for å få sagt det med en gang, det var høy kvalitet ! Etter å ha lest de første 50 sidene, så var det bare å få pløyd gjennom resten. Måten Jo Nesbø klarer å holde på leseren gjennom hele boka, er imponerende.
Handlinga er avansert lagt opp, med veldig mange parallelle hendelser. Man skulle ikke tro det hadde særlig å si, men mot slutten skjønner man at alt har en sammenheng med alt. En ganske interessant ting er at Nesbø får leseren til å skifte mening om hvem morderen er flere ganger i løpet av boka. Dette gjør det selvfølgelig mer spennende og levende. Det er ganske fascinerende hvordan han må ha tenkt ut handlinga før han starta å skrive. Der er det mye fantasi og kreativitet!
Det er ikke akkurat første gang Jo Nesbø skriver en krimbok som får strålende kritikker. Dette understreker bare det faktum at han er en strålende krimforfatter, noe som som sagt kommer klart til syne i denne boka også. Jo Nesbø har gjort det igjen, og "Snømannen" fortjener alt skrytet den får.

Den drevne retorikkeren Stoltenberg

Vi har denne uka sett litt av en partilederdebatt på NRK. Oppgaven blei dermed selvfølgelig å skrive litt om hvordan vi opplevde en av partilederne reint retorisk. Da falt valget enkelt og greit på statsministeren.
Det er ingen tvil om at Jens Stoltenberg er veldig proff retorisk. Dette er en så vital kvalitet for en politiker at antall timer Stoltenberg har brukt på å forbedre seg gradvis på dette, ikke skal undervurderes. Resultatet er en politiker som først og fremst fremstår veldig klar og tydelig hvertfall i tv-debatter. Her er det ikke snakk om litt rask mumling, men heller gode setninger som uttales rimelig høyt og treigt, og dermed med desto mer tydelighet. En annen fordel med dette, er at han får tid til å tenke over formuleringer mens han prater, så setningene ender opp reflekterte og klare. Dette med å snakke rolig og klart gjelder for så vidt alle partilederne, om enn ikke i like stor grad.
Før debattene har Stoltenberg diverse personer som kommer med tips, diskuterer og hjelper ham med hva han bør legge vekt på, hvordan han skal få det fram på best mulig måte osv. Det vil si at de fem fasene innen retorikk, altså de fine greske ordene som inventio, dispositio, eluctio, memoria og actio er gått gjennom på forhånd. Så er det opp til politikerne og bruke dette riktig i debatter. Og selv om man ser de er sterkt uenig i andres meninger, klarer hvertfall rutinerte karer som Høybråten, Sponheim og Stoltenberg hele tiden å holde seg saklige og rolige. En annen ting jeg syns er imponerende, er hvordan de kan diskutere uenigheter høylydt, men samtidig være gode venner og klare å skille mellom sak og person. Dette har de selvfølgelig lang erfaring med.
Alt i alt syns jeg altså at Jens Stoltenberg er en dyktig retoriker, som er tydelig og velformulert. Dette skulle jommen bare mangle med tanke på de stillingene han har hatt innenfor politikken.

ps: du må nesten kommentere noe under hvis du gadd å lese gjennom alt dette og ikke er vår kjære lærer..

Nå snakkær vi pålitikk !

Da var turen kommet til å se på uenigheter mellom norske partier. Så hva passer vel da bedre enn å skrive litt om forskjellene mellom Arbeiderpartiet med statsminister Jens Stoltenberg som frontmann og Fremskrittspartiet med Siv Jensen i spissen ?

Nå skal ikke jeg sitte her og klippe og lime og leke ekspert på politiske diskusjoner, men jeg kan jo prøve litt ! For det første virker det som at Arbeiderpartiet er litt mer varsomme og tenker mer på framtida og også de neste generasjonene. På den andre sida har du FrP som har planer om å ta ut mye mer penger fra oljefondet og la det drysse over landet. Samtidig kommer de med lovnader om billigere bensin og lavere skatt, så mye av disse oljepengene er ment å dekke over de manglende inntektene her. Når det gjelder skatting, er det en solid forskjell på AP og FrP. Blant rikingene i Norge, er det nok flere tilhengere av FrP, siden de vil ha lavere skatt for disse. AP er heller for at de rike skal betale mer, for å kunne strø mer penger over de såkalte fattige. Med AP i regjering, vil det dermed sannsynligvis bli mindre forskjeller på fattig og rik enn med Frp ved roret.
I skolepolitikken er det selvfølgelig også forskjeller på hva Stoltenberg og Jensen lover. Først og fremst gjennom at AP er for offentlig skoler med sterk statlig styring. FrP er derimot mye mer åpne for et bredt spekter av privatskoler.

Da var det gjort, og det gjenstår bare å vente i stor spenning på valgresultatene ! Måtte den beste vinne ...

Adapsjon !

Vi har sett og lest "den misunnelige frisøren" og skal skrive litt om forskjellene mellom boka og filmen. Å se og vurdere filmen var en brutal oppgave tidlig mandag morgen, og novella var mye det samme. Til slutt kom vi imidlertid gjennom..
Som vanlig er ikke handlingen den helt samme i film og bok, og her er flere sentrale ting endret. Frisøren virker også mer creepy og skitten på filmen. Handlinga var derimot så smal, at det var lett å følge "den råde tråden" i historien. Men uansett virkemidler var filmen noe de fleste ungdommer burde holde seg unna. Men diverse mødre koser seg sikkert noe voldsomt !

Haala folkens ! Navnet er Jonas. Velkommen til min debut som ivrig blogger. Denne skal i utgangspunktet handle om norsk, historie, religion og etikk og flere spennende saker, så folk som trenger litt kunnskap der anbefales å ta en tur eller to innom. Egentlig burde dere ta en tur innom uansett. Gled dere !!