Arnulf Øvland er forfatteren bak kampdiktet ”Du må ikke sove”, som ble utgitt i 1937 som en del av diktsamlingen ”Den røde front”. Øvland ble født i Kristiansand i 1889. Han debuterte som lyrikker som 22-åring, da diktene hans var preget av ensomhet og bitterhet. Øverland hadde mange sterke opplevelser i løpet av den første verdenskrig. Disse erfaringene fulgte han resten av forfatterskapet, blant annet ved at han framsto som en sterk motstander av krig. Øverland var veldig politisk engasjert, og sto for det helt motsatte av fascismen og også det borgerlige samfunnet. Han var altså en radikal sosialist, og støttet også kommunismen i en periode. Alt dette førte til at han hadde en god plattform for å kunne skrive troverdige dikt om krig, noe han også gjorde. Kampdiktsamlingen "Den røde front" er allerede nevnt, og ble gitt ut før den andre verdenskrig til varierende mottakelse. Dette hindret imidlertid ikke Øverland fra å ulovlig gi ut diktsamlingen "Vi overlever alt" mens han satt i konsentrasjonsleir. Diktene hans var veldig viktige for mange som en kilde til håp mot nazismen og Tyskland under den andre verdenskrig. Det er nok også dette Arnulf Øverland først og fremst er blitt husket for, i tillegg til kanskje ett av norgeshistoriens mest kjente kampdikt; "Du må ikke sove".
"Du må ikke sove" handler om en fange som sitter i en kjeller i en tysk konsentrasjonsleir, og som snart skal bli henrettet. Han oppfordrer sterkt til å handle mot de urettferdighetene som er i ferd med å skje, og at man ikke har råd til å sitte på gjerdet å se på. "Europa brenner!" avslutter han passende nok diktet med, med tanke på krigen som skal komme.
Temaet i "Du må ikke sove" er helt klart den kommende fryktede krigen. Nå må alle stå opp mot "den store stygge ulven", som er fascistene og nazistene. Dette er en advarsel til hele den norske befolkningen om det mange fryktet, og en appell om å holde sammen og å handle. Hans innerste håp er et Norge der frihet og rettferdighet står sterkt.
Gjennomgangsmotivet er både sterkt og tydelig. Sammen må vi nordmenn stå sammen, ikke gi opp, men gjøre alt vi kan mot fascistene og nazistene. Selv om det er tøft og motgangen er sterk, må vi stå sterkt sammen mot ondskapen som hersker i Italia og Tyskland.
Stemningen i diktet er uten tvil intens. Det er ingen tvil om hvor han vil, og med denne intensiteten prøver han å vekke så mange nordmenn som mulig, i sin søken etter rettferdighet. Han skriver også med en iboende lidenskap for alle som sliter og lider. Diktet er i tillegg et godt eksempel på moderne norsk kamplyrikk skrevet rundt den andre verdenskrig. Det er også skildrende, i og med at det beskriver virkeligheten fra forfatterens synspunkt.
