Og da var vi ferdig! 3 lange år har røska avgårde i et enormt tempo. Der var det skolestart, og der var det sommerferie, og DER speller de foopall. Det er ikke lenge siden vi møtte opp små, usikre ungdomsskoleelever. I klassen var det spesielt for oss bamblingær mange ukjente, uten at det var et problem. Etter utallige opplevelser sammen, stadig nye sitater og diverse nye venner er det ikke tvil om at tida her har vært kænån sosialt sett. På den faglige biten, ser jeg ingen grunn til å ljuge og si at det har vært fantastisk. Men men, kan ikke få alt. Mange sier at idrettslinja i Porsgrunn først og fremst er svært sosialt med masse gym og digg. Man kaller det spot on.
Og der var det eksamen snart! Personlig stresser jeg svært lite med det. Etter å ha tatt det helt ut i russetida, skal jeg sette alt fokus på eksamen mens det holder på. Selv om nynorsk og historie muntlig er noen abnorme potensielle fallgruver, tror jeg at det kan gå veldig bra!
Neste år er jeg ganske sikker på at jeg skal til Trondheim for å studere økonomi og administrasjon. Det flyter jeg heftig på rett og slett! Siden det går gjetord om studentmiljøet der, bør det bli en bøtte med digg. Så får vi se om jeg turer til Bergen etterhvert.
Det som skjer, det skjer. Noone knows what the future brings. Blablaskvaskva, men det blir spennands å se hva som skjer! Vellykka blir det uansett.
Lego/Roland/Bailando/Halland osv.
søndag 9. mai 2010
lørdag 20. februar 2010
John Maynard Keynes
Hvis du spør en økonom om å beskrive året 2009 med ett ord, vil ikke svaret la vente på seg. Finanskrise. Dette var året da finanskrisa slo inn for fullt. Den økonomiske tilstanden under den nåværende finanskrisa er av mange blitt beskrevet som den verste siden børskrakket som startet i USA i 1929. Heldigvis er både den globale økonomien og de enkelte lands økonomi nå på bedringens vei. Den nåværende finanskrisa oppsto som en følge av overmodige amerikanske bankutlån i stor skala som ble etterfulgt av en passiv amerikansk finanspolitikk. Dette førte til en omfattende krise i verdens finansielle system. For å stoppe den raskt nedadgående økonomiske kurven, kom et stort antall av verdens land frem til en felles foreløpig vellykket strategi. Løsningen lå i en aktiv stat, mente de fleste. Økonomer verden rundt samlet seg rundt idéen om at for å få økonomien på beina igjen under krisetider, er man avhengig av en pengesterk og aktiv stat som får igang produksjon, arbeid og handel. Disse idéene bygger på den økonomiske filosofien til engelskmannen John Maynard Keynes, som levde fra 1883 til 1946.
John Maynard Keynes vokste opp i den engelske overklassen. Faren var en ledende økonom, og mora var byens borgermester. Alt lå til rette for at det skulle bli noe stort ut av John Maynard Keynes. Han gikk på de beste skolene og fikk ekstraordinære avgangskarakterer ved universitetet i Cambridge. Økonomistudiene ved Cambridge var, og er fortsatt, blant verdens mest anerkjente. Universitetets foreleser Alfred Marshall presterte på Keynes' tid å bli kjent over hele verden for sine forelesninger innen moderne økonomi. Keynes var blant de heldige som fikk glede av å ha Marshall som foreleser.
Noe av det som kjennetegner Keynes videre virke som økonom, er hvor kontroversiell han var. Overbevist gjennom egen kunnskap, gikk han ofte mot strømmen. Han hadde ingen problemer med å mene noe helt forskjellig fra alle andre, for deretter å argumentere for det. Et godt eksempel på dette kom da han i protest mot Versaillestraktaten fra 1919 trakk seg fra sin posisjon i den britiske delegasjonen. Begrunnelsen hans var at det var galskap å påføre Tyskland en slik enorm gjeld, siden dette ville ødelegge Europas økonomi og i tillegg gi grobunn for en ny omfattende krig. Dette omtalte han i bestselgeren ”The Economic Consequences of the Peace” fra 1919, noe som førte til stor internasjonal oppsikt og kritikk. Sett i ettertid, er det imidlertid liten tvil om at Keynes hadde flere svært gode poenger.
Et annet eksempel på at Keynes ikke fulgte den store mengden, er den sterke kritikken han kom med mot deflasjonspolitikken som foregikk i de økonomiske oppgangstidene på 1920-tallet. Han mente at renten var satt altfor lavt i USA, og at tiden ville vise at dette førte til svært mange etterhvert feilslåtte investeringer. Samarbeidet mellom USA og England, og Englands påfølgende underskudd, ville få store konsekvenser for den globale økonomien. Keynes og andre sentrale økonomer mente at dette var en slags økonomisk boble som måtte sprekke før eller siden. Da børskakket og den store depresjonen med påfølgende deflasjon slo inn for fullt noen år seinere, hadde Keynes opparbeidet seg både tyngde og anerkjennelse i finansverdenen. Børskrakket i 1929 markerer dermed et viktig skille for Keynes og hans teorier. Frem til dette hadde Keynes kommet med bøker og teorier der han forutså følgene av feilslått økonomisk politikk. Dette førte til økt kunnskap og grunnlag for mer nyanserte økonomiske synspunkter i ettertid, men utgjorde liten forskjell i samtiden. Børskrakket i 1929 førte altså til at Keynes teorier for første gang virkelig ble satt ut i praksis.
I ”A Treatise on Money” utgitt i 1930, men først og fremst gjennom hans mest innflytelsesrike verk ”The General Theory of Employment, Interest and Money” fra 1936, kommer hans teorier klart til syne. Den sistnevnte boka blir fortsatt lest av økonomer verden over, og er anerkjent som et av de viktigste økonomiske verk gjennom tidene. Keynes argumenterte i denne boka for at det er helt essensielt at staten er aktiv i økonomiske krisetider, slik at folk ikke mister for mye kjøpekraft. I et samfunn med stor arbeidsledighet og mye ubrukt produksjonskapasitet, er det avgjørende at man tross den dårlige tilstanden øker utgiftene. For at dette skal fungere, må også renten senkes tilstrekkelig. Det var disse tankene og teoriene som var grunnlaget for New Deal-programmet som Franklin D. Roosevelt satt igang i 1933. Det var ikke Keynes personlig som utarbeidet denne reformen, men amerikanske økonomer som var tilhengere av hans teorier. New Deal-reformen var helt avgjørende for at økonomien både i USA og i resten av verden kom seg noenlunde på beina igjen før militæropprustninga startet i årene før andre verdenskrig. Den økonomiske politikken USA utøvet i perioden etter børskrakket, har derfor senere fått navnet keynesianisme.
John Maynard Keynes hadde flere sentrale oppgaver innen samfunnsøkonomien utover 30- og 40-tallet. I 1942 ble han adlet til Lord Keynes of Tilton for sitt viktige økonomiske arbeid internasjonalt. Med denne utmerkelsen i bakhånd, var det ikke overraskende da han ble utnevnt til å fremlegge et britisk forslag til en internasjonal økonomisk samarbeidsplan etter 2. verdenskrig. USA brukte imidlertid sin makt under den viktige Bretton Woods-konferansen, slik at forslaget ikke slo gjennom. Keynes’ innsats under denne konferansen var noe av det siste han gjorde før han døde av hjerteattakk i 1945.
Det er viktig å se Keynes’ teorier og idéer i sammenheng med samfunnnet han levde i, siden dette bare underbygger hans dyktighet og evne til å tenke nytt. Den store allmenne økonomiske oppfatningen gikk ut på at staten måtte holde seg vekk fra handel og la markedet styre seg selv. Da Keynes først forutså at Tysklands gjeld bare ville gjøre vondt mye verre, for deretter å spå den ukontrollerte deflasjonspolitikken på 20-tallet, fikk ikke Keynes mye støtte. Når Keynes’ spådommer derimot viste seg å være det engelskmennene kaller ”spot on”, var det plutselig Keynes som var den som var verdt å høre på. Når børskrakket deretter slo inn for fullt, var det blant annet hans teorier om nødvendigheten av en aktiv stat i motgangstider som gjaldt. Dette var starten på den store betydningen Keynes kom til å få for verdensøkonomien, og tross hans død i 1945 har hans teorier overlevd i beste velgående. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til i fjor og finanskrisa for å finne forrige gang Keynes’ teorier igjen var helt sentrale. John Maynard Keynes blir gjerne betegnet som "profeten for den selvreparerende økonomien", og han vil av økonomer for alltid bli husket som det 20. århundrets største økonom.
John Maynard Keynes vokste opp i den engelske overklassen. Faren var en ledende økonom, og mora var byens borgermester. Alt lå til rette for at det skulle bli noe stort ut av John Maynard Keynes. Han gikk på de beste skolene og fikk ekstraordinære avgangskarakterer ved universitetet i Cambridge. Økonomistudiene ved Cambridge var, og er fortsatt, blant verdens mest anerkjente. Universitetets foreleser Alfred Marshall presterte på Keynes' tid å bli kjent over hele verden for sine forelesninger innen moderne økonomi. Keynes var blant de heldige som fikk glede av å ha Marshall som foreleser.
Noe av det som kjennetegner Keynes videre virke som økonom, er hvor kontroversiell han var. Overbevist gjennom egen kunnskap, gikk han ofte mot strømmen. Han hadde ingen problemer med å mene noe helt forskjellig fra alle andre, for deretter å argumentere for det. Et godt eksempel på dette kom da han i protest mot Versaillestraktaten fra 1919 trakk seg fra sin posisjon i den britiske delegasjonen. Begrunnelsen hans var at det var galskap å påføre Tyskland en slik enorm gjeld, siden dette ville ødelegge Europas økonomi og i tillegg gi grobunn for en ny omfattende krig. Dette omtalte han i bestselgeren ”The Economic Consequences of the Peace” fra 1919, noe som førte til stor internasjonal oppsikt og kritikk. Sett i ettertid, er det imidlertid liten tvil om at Keynes hadde flere svært gode poenger.
Et annet eksempel på at Keynes ikke fulgte den store mengden, er den sterke kritikken han kom med mot deflasjonspolitikken som foregikk i de økonomiske oppgangstidene på 1920-tallet. Han mente at renten var satt altfor lavt i USA, og at tiden ville vise at dette førte til svært mange etterhvert feilslåtte investeringer. Samarbeidet mellom USA og England, og Englands påfølgende underskudd, ville få store konsekvenser for den globale økonomien. Keynes og andre sentrale økonomer mente at dette var en slags økonomisk boble som måtte sprekke før eller siden. Da børskakket og den store depresjonen med påfølgende deflasjon slo inn for fullt noen år seinere, hadde Keynes opparbeidet seg både tyngde og anerkjennelse i finansverdenen. Børskrakket i 1929 markerer dermed et viktig skille for Keynes og hans teorier. Frem til dette hadde Keynes kommet med bøker og teorier der han forutså følgene av feilslått økonomisk politikk. Dette førte til økt kunnskap og grunnlag for mer nyanserte økonomiske synspunkter i ettertid, men utgjorde liten forskjell i samtiden. Børskrakket i 1929 førte altså til at Keynes teorier for første gang virkelig ble satt ut i praksis.
I ”A Treatise on Money” utgitt i 1930, men først og fremst gjennom hans mest innflytelsesrike verk ”The General Theory of Employment, Interest and Money” fra 1936, kommer hans teorier klart til syne. Den sistnevnte boka blir fortsatt lest av økonomer verden over, og er anerkjent som et av de viktigste økonomiske verk gjennom tidene. Keynes argumenterte i denne boka for at det er helt essensielt at staten er aktiv i økonomiske krisetider, slik at folk ikke mister for mye kjøpekraft. I et samfunn med stor arbeidsledighet og mye ubrukt produksjonskapasitet, er det avgjørende at man tross den dårlige tilstanden øker utgiftene. For at dette skal fungere, må også renten senkes tilstrekkelig. Det var disse tankene og teoriene som var grunnlaget for New Deal-programmet som Franklin D. Roosevelt satt igang i 1933. Det var ikke Keynes personlig som utarbeidet denne reformen, men amerikanske økonomer som var tilhengere av hans teorier. New Deal-reformen var helt avgjørende for at økonomien både i USA og i resten av verden kom seg noenlunde på beina igjen før militæropprustninga startet i årene før andre verdenskrig. Den økonomiske politikken USA utøvet i perioden etter børskrakket, har derfor senere fått navnet keynesianisme.
John Maynard Keynes hadde flere sentrale oppgaver innen samfunnsøkonomien utover 30- og 40-tallet. I 1942 ble han adlet til Lord Keynes of Tilton for sitt viktige økonomiske arbeid internasjonalt. Med denne utmerkelsen i bakhånd, var det ikke overraskende da han ble utnevnt til å fremlegge et britisk forslag til en internasjonal økonomisk samarbeidsplan etter 2. verdenskrig. USA brukte imidlertid sin makt under den viktige Bretton Woods-konferansen, slik at forslaget ikke slo gjennom. Keynes’ innsats under denne konferansen var noe av det siste han gjorde før han døde av hjerteattakk i 1945.
Det er viktig å se Keynes’ teorier og idéer i sammenheng med samfunnnet han levde i, siden dette bare underbygger hans dyktighet og evne til å tenke nytt. Den store allmenne økonomiske oppfatningen gikk ut på at staten måtte holde seg vekk fra handel og la markedet styre seg selv. Da Keynes først forutså at Tysklands gjeld bare ville gjøre vondt mye verre, for deretter å spå den ukontrollerte deflasjonspolitikken på 20-tallet, fikk ikke Keynes mye støtte. Når Keynes’ spådommer derimot viste seg å være det engelskmennene kaller ”spot on”, var det plutselig Keynes som var den som var verdt å høre på. Når børskrakket deretter slo inn for fullt, var det blant annet hans teorier om nødvendigheten av en aktiv stat i motgangstider som gjaldt. Dette var starten på den store betydningen Keynes kom til å få for verdensøkonomien, og tross hans død i 1945 har hans teorier overlevd i beste velgående. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til i fjor og finanskrisa for å finne forrige gang Keynes’ teorier igjen var helt sentrale. John Maynard Keynes blir gjerne betegnet som "profeten for den selvreparerende økonomien", og han vil av økonomer for alltid bli husket som det 20. århundrets største økonom.
fredag 19. februar 2010
Tanker om Den nye Ekteskapsloven
I juni 2008 ble den nye ekteskapsloven for hele landet vedtatt i Lagmannstinget. Debatten hadde i lang tid vært både høy og intens, før loven ble vedtatt. Grunnen til at den nye ekteskapsloven var så omdiskutert kan forklares på flere forskjellige måter, men man kommer ikke unna selve hovedproblemstillinga. Den går ut på at homofile og lesbiske skal få lov til å gifte seg, på samme premisser som alle andre. Dette er et stort steg for mange, både for de homofile og lesbiske, men ikke minst kirken.
Personlig syns jeg det er det vanskelig å finne noe konkret som taler mot at homofile skal få lov til å gifte. Alle mennesker er forskjellige, og samfunnet har gradvis forandret seg deretter. Så når enkelte bestemmer seg for å tilbringe livet med en av samme kjønn ved å gifte seg, er det fint at dette nå er mulig. Om dette skulle vært ulovlig, ville ikke samfunnet vært rettferdig med tanke på hvor mange homofile par vi har her i landet. Holdningen til homofile har også endret seg såpass mye de siste ti-åra, at jeg synes timinga for loven er bra.
Et homofilt ekteskap synes jeg altså er greit. Når det gjelder spørsmålet om homofile kan adoptere barn, er jeg derimot mer skeptisk. Skeptisen er uten tvil i forhold til barnet. Slik som det er nå, er jeg glad jeg ikke er gutten som må gå på skole, med det faktum at foreldrene mine er homofile. Den tøffe mentale ertinga og mobbinga tror jeg ikke hadde latt vente på seg, uansett hva man hadde gjort. Selv om holdningene mot homofile altså har endret seg til det bedre med homofile ekteskap som et nytt akseptert steg, synes jeg fortsatt det er for tidlig til at de kan adoptere egne barn.
Personlig syns jeg det er det vanskelig å finne noe konkret som taler mot at homofile skal få lov til å gifte. Alle mennesker er forskjellige, og samfunnet har gradvis forandret seg deretter. Så når enkelte bestemmer seg for å tilbringe livet med en av samme kjønn ved å gifte seg, er det fint at dette nå er mulig. Om dette skulle vært ulovlig, ville ikke samfunnet vært rettferdig med tanke på hvor mange homofile par vi har her i landet. Holdningen til homofile har også endret seg såpass mye de siste ti-åra, at jeg synes timinga for loven er bra.
Et homofilt ekteskap synes jeg altså er greit. Når det gjelder spørsmålet om homofile kan adoptere barn, er jeg derimot mer skeptisk. Skeptisen er uten tvil i forhold til barnet. Slik som det er nå, er jeg glad jeg ikke er gutten som må gå på skole, med det faktum at foreldrene mine er homofile. Den tøffe mentale ertinga og mobbinga tror jeg ikke hadde latt vente på seg, uansett hva man hadde gjort. Selv om holdningene mot homofile altså har endret seg til det bedre med homofile ekteskap som et nytt akseptert steg, synes jeg fortsatt det er for tidlig til at de kan adoptere egne barn.
søndag 24. januar 2010
Du må ikke sove!
Arnulf Øvland er forfatteren bak kampdiktet ”Du må ikke sove”, som ble utgitt i 1937 som en del av diktsamlingen ”Den røde front”. Øvland ble født i Kristiansand i 1889. Han debuterte som lyrikker som 22-åring, da diktene hans var preget av ensomhet og bitterhet. Øverland hadde mange sterke opplevelser i løpet av den første verdenskrig. Disse erfaringene fulgte han resten av forfatterskapet, blant annet ved at han framsto som en sterk motstander av krig. Øverland var veldig politisk engasjert, og sto for det helt motsatte av fascismen og også det borgerlige samfunnet. Han var altså en radikal sosialist, og støttet også kommunismen i en periode. Alt dette førte til at han hadde en god plattform for å kunne skrive troverdige dikt om krig, noe han også gjorde. Kampdiktsamlingen "Den røde front" er allerede nevnt, og ble gitt ut før den andre verdenskrig til varierende mottakelse. Dette hindret imidlertid ikke Øverland fra å ulovlig gi ut diktsamlingen "Vi overlever alt" mens han satt i konsentrasjonsleir. Diktene hans var veldig viktige for mange som en kilde til håp mot nazismen og Tyskland under den andre verdenskrig. Det er nok også dette Arnulf Øverland først og fremst er blitt husket for, i tillegg til kanskje ett av norgeshistoriens mest kjente kampdikt; "Du må ikke sove".
"Du må ikke sove" handler om en fange som sitter i en kjeller i en tysk konsentrasjonsleir, og som snart skal bli henrettet. Han oppfordrer sterkt til å handle mot de urettferdighetene som er i ferd med å skje, og at man ikke har råd til å sitte på gjerdet å se på. "Europa brenner!" avslutter han passende nok diktet med, med tanke på krigen som skal komme.
Temaet i "Du må ikke sove" er helt klart den kommende fryktede krigen. Nå må alle stå opp mot "den store stygge ulven", som er fascistene og nazistene. Dette er en advarsel til hele den norske befolkningen om det mange fryktet, og en appell om å holde sammen og å handle. Hans innerste håp er et Norge der frihet og rettferdighet står sterkt.
Gjennomgangsmotivet er både sterkt og tydelig. Sammen må vi nordmenn stå sammen, ikke gi opp, men gjøre alt vi kan mot fascistene og nazistene. Selv om det er tøft og motgangen er sterk, må vi stå sterkt sammen mot ondskapen som hersker i Italia og Tyskland.
Stemningen i diktet er uten tvil intens. Det er ingen tvil om hvor han vil, og med denne intensiteten prøver han å vekke så mange nordmenn som mulig, i sin søken etter rettferdighet. Han skriver også med en iboende lidenskap for alle som sliter og lider. Diktet er i tillegg et godt eksempel på moderne norsk kamplyrikk skrevet rundt den andre verdenskrig. Det er også skildrende, i og med at det beskriver virkeligheten fra forfatterens synspunkt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
