John Maynard Keynes

Hvis du spør en økonom om å beskrive året 2009 med ett ord, vil ikke svaret la vente på seg. Finanskrise. Dette var året da finanskrisa slo inn for fullt. Den økonomiske tilstanden under den nåværende finanskrisa er av mange blitt beskrevet som den verste siden børskrakket som startet i USA i 1929. Heldigvis er både den globale økonomien og de enkelte lands økonomi nå på bedringens vei. Den nåværende finanskrisa oppsto som en følge av overmodige amerikanske bankutlån i stor skala som ble etterfulgt av en passiv amerikansk finanspolitikk. Dette førte til en omfattende krise i verdens finansielle system. For å stoppe den raskt nedadgående økonomiske kurven, kom et stort antall av verdens land frem til en felles foreløpig vellykket strategi. Løsningen lå i en aktiv stat, mente de fleste. Økonomer verden rundt samlet seg rundt idéen om at for å få økonomien på beina igjen under krisetider, er man avhengig av en pengesterk og aktiv stat som får igang produksjon, arbeid og handel. Disse idéene bygger på den økonomiske filosofien til engelskmannen John Maynard Keynes, som levde fra 1883 til 1946.

John Maynard Keynes vokste opp i den engelske overklassen. Faren var en ledende økonom, og mora var byens borgermester. Alt lå til rette for at det skulle bli noe stort ut av John Maynard Keynes. Han gikk på de beste skolene og fikk ekstraordinære avgangskarakterer ved universitetet i Cambridge. Økonomistudiene ved Cambridge var, og er fortsatt, blant verdens mest anerkjente. Universitetets foreleser Alfred Marshall presterte på Keynes' tid å bli kjent over hele verden for sine forelesninger innen moderne økonomi. Keynes var blant de heldige som fikk glede av å ha Marshall som foreleser.

Noe av det som kjennetegner Keynes videre virke som økonom, er hvor kontroversiell han var. Overbevist gjennom egen kunnskap, gikk han ofte mot strømmen. Han hadde ingen problemer med å mene noe helt forskjellig fra alle andre, for deretter å argumentere for det. Et godt eksempel på dette kom da han i protest mot Versaillestraktaten fra 1919 trakk seg fra sin posisjon i den britiske delegasjonen. Begrunnelsen hans var at det var galskap å påføre Tyskland en slik enorm gjeld, siden dette ville ødelegge Europas økonomi og i tillegg gi grobunn for en ny omfattende krig. Dette omtalte han i bestselgeren ”The Economic Consequences of the Peace” fra 1919, noe som førte til stor internasjonal oppsikt og kritikk. Sett i ettertid, er det imidlertid liten tvil om at Keynes hadde flere svært gode poenger.

Et annet eksempel på at Keynes ikke fulgte den store mengden, er den sterke kritikken han kom med mot deflasjonspolitikken som foregikk i de økonomiske oppgangstidene på 1920-tallet. Han mente at renten var satt altfor lavt i USA, og at tiden ville vise at dette førte til svært mange etterhvert feilslåtte investeringer. Samarbeidet mellom USA og England, og Englands påfølgende underskudd, ville få store konsekvenser for den globale økonomien. Keynes og andre sentrale økonomer mente at dette var en slags økonomisk boble som måtte sprekke før eller siden. Da børskakket og den store depresjonen med påfølgende deflasjon slo inn for fullt noen år seinere, hadde Keynes opparbeidet seg både tyngde og anerkjennelse i finansverdenen. Børskrakket i 1929 markerer dermed et viktig skille for Keynes og hans teorier. Frem til dette hadde Keynes kommet med bøker og teorier der han forutså følgene av feilslått økonomisk politikk. Dette førte til økt kunnskap og grunnlag for mer nyanserte økonomiske synspunkter i ettertid, men utgjorde liten forskjell i samtiden. Børskrakket i 1929 førte altså til at Keynes teorier for første gang virkelig ble satt ut i praksis.

I ”A Treatise on Money” utgitt i 1930, men først og fremst gjennom hans mest innflytelsesrike verk ”The General Theory of Employment, Interest and Money” fra 1936, kommer hans teorier klart til syne. Den sistnevnte boka blir fortsatt lest av økonomer verden over, og er anerkjent som et av de viktigste økonomiske verk gjennom tidene. Keynes argumenterte i denne boka for at det er helt essensielt at staten er aktiv i økonomiske krisetider, slik at folk ikke mister for mye kjøpekraft. I et samfunn med stor arbeidsledighet og mye ubrukt produksjonskapasitet, er det avgjørende at man tross den dårlige tilstanden øker utgiftene. For at dette skal fungere, må også renten senkes tilstrekkelig. Det var disse tankene og teoriene som var grunnlaget for New Deal-programmet som Franklin D. Roosevelt satt igang i 1933. Det var ikke Keynes personlig som utarbeidet denne reformen, men amerikanske økonomer som var tilhengere av hans teorier. New Deal-reformen var helt avgjørende for at økonomien både i USA og i resten av verden kom seg noenlunde på beina igjen før militæropprustninga startet i årene før andre verdenskrig. Den økonomiske politikken USA utøvet i perioden etter børskrakket, har derfor senere fått navnet keynesianisme.

John Maynard Keynes hadde flere sentrale oppgaver innen samfunnsøkonomien utover 30- og 40-tallet. I 1942 ble han adlet til Lord Keynes of Tilton for sitt viktige økonomiske arbeid internasjonalt. Med denne utmerkelsen i bakhånd, var det ikke overraskende da han ble utnevnt til å fremlegge et britisk forslag til en internasjonal økonomisk samarbeidsplan etter 2. verdenskrig. USA brukte imidlertid sin makt under den viktige Bretton Woods-konferansen, slik at forslaget ikke slo gjennom. Keynes’ innsats under denne konferansen var noe av det siste han gjorde før han døde av hjerteattakk i 1945.

Det er viktig å se Keynes’ teorier og idéer i sammenheng med samfunnnet han levde i, siden dette bare underbygger hans dyktighet og evne til å tenke nytt. Den store allmenne økonomiske oppfatningen gikk ut på at staten måtte holde seg vekk fra handel og la markedet styre seg selv. Da Keynes først forutså at Tysklands gjeld bare ville gjøre vondt mye verre, for deretter å spå den ukontrollerte deflasjonspolitikken på 20-tallet, fikk ikke Keynes mye støtte. Når Keynes’ spådommer derimot viste seg å være det engelskmennene kaller ”spot on”, var det plutselig Keynes som var den som var verdt å høre på. Når børskrakket deretter slo inn for fullt, var det blant annet hans teorier om nødvendigheten av en aktiv stat i motgangstider som gjaldt. Dette var starten på den store betydningen Keynes kom til å få for verdensøkonomien, og tross hans død i 1945 har hans teorier overlevd i beste velgående. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til i fjor og finanskrisa for å finne forrige gang Keynes’ teorier igjen var helt sentrale. John Maynard Keynes blir gjerne betegnet som "profeten for den selvreparerende økonomien", og han vil av økonomer for alltid bli husket som det 20. århundrets største økonom.