Tanker om Den nye Ekteskapsloven

I juni 2008 ble den nye ekteskapsloven for hele landet vedtatt i Lagmannstinget. Debatten hadde i lang tid vært både høy og intens, før loven ble vedtatt. Grunnen til at den nye ekteskapsloven var så omdiskutert kan forklares på flere forskjellige måter, men man kommer ikke unna selve hovedproblemstillinga. Den går ut på at homofile og lesbiske skal få lov til å gifte seg, på samme premisser som alle andre. Dette er et stort steg for mange, både for de homofile og lesbiske, men ikke minst kirken.

Personlig syns jeg det er det vanskelig å finne noe konkret som taler mot at homofile skal få lov til å gifte. Alle mennesker er forskjellige, og samfunnet har gradvis forandret seg deretter. Så når enkelte bestemmer seg for å tilbringe livet med en av samme kjønn ved å gifte seg, er det fint at dette nå er mulig. Om dette skulle vært ulovlig, ville ikke samfunnet vært rettferdig med tanke på hvor mange homofile par vi har her i landet. Holdningen til homofile har også endret seg såpass mye de siste ti-åra, at jeg synes timinga for loven er bra.

Et homofilt ekteskap synes jeg altså er greit. Når det gjelder spørsmålet om homofile kan adoptere barn, er jeg derimot mer skeptisk. Skeptisen er uten tvil i forhold til barnet. Slik som det er nå, er jeg glad jeg ikke er gutten som må gå på skole, med det faktum at foreldrene mine er homofile. Den tøffe mentale ertinga og mobbinga tror jeg ikke hadde latt vente på seg, uansett hva man hadde gjort. Selv om holdningene mot homofile altså har endret seg til det bedre med homofile ekteskap som et nytt akseptert steg, synes jeg fortsatt det er for tidlig til at de kan adoptere egne barn.